Dette er den "ekte” originale Sabotørruta. Turen
tok rundt 4 timer. På turen stoppet guiden opp
og fortalte litt om bakgrunnen for
sabotøraksjonen osv.
Dette var en tur jeg hadde gledet meg til lenge,
vi var tre kamerater fra Lalm som møtte opp på
parkeringsplassen ved Vemorkbrua 14. august 2009
kl. 10. Vi bodde i en av de gamle
arbeiderboligene for ansatte ved Vemork, som var
blitt bygget om til B&B. Det var kjempefint,
rent og trivelig. Og meget hyggelige og
serviceinnstilte eiere.
Jeg vil nok innrømme det at jeg var kanskje litt
betenkt i forhold til turen og hvor bratt og
ulendt det kunne bli, men man må ta sjanser i
livet, så det fikk bare briste eller bære.
Vi kjørte buss opp til utgangspunktet, Rjukan
Fjellstue. Derfra gikk vi innover mot der
sabotørene kom ned fra Hardangervidda. Videre
gikk vi mot en kløft som gikk ned mot hovedveien
som leder til Vemork kraftstasjon. Det var satt
opp informasjonstavler under turen der vi kunne
lese om aksjonen. Det var ganske bratt ned
gjennom lia, men det gikk bra. Vi måtte gå et
stykke på hovedveien før det igjen gikk ned i
bunnen av juvet og der elva gikk. Ned her var
det lagt ut tau slik at vi kunne holde oss fast,
det var temmelig bratt enkelte plasser. Vi
krysset elva (nå delvis tørrlagt) og videre opp
igjen på andre siden opp til den nedlagte
jernbanetraseen. Det var meget bratt opp, men vi
kom oss opp og tok en velfortjent pust i bakken.
Herfra kunne vi nå se hvor vi hadde gått til nå.
Jernbanesporene var fjernet, det var nå en
kjørbar vei som ble brukt når brua over juvet
ikke var sterk nok.
Vi gikk inn mot Vemork kraftstasjon og kom fram
til et utrolig mektig bygg. Vakker arkitektur.
Det var for det meste svensker og polakker som
var med å bygge opp Vemork og Rjukan.
Befolkningen økte fra rundt 20-30 til 10 000
innbyggere på bare noen år under utbyggingen.
Vemork kraftstasjon stod ferdig i 1911. Den ble
da regnet som verdens største. Kraftstasjonen
leverte strøm til Rjukan Salpeterfabrikker og
fra 1929 til Hydrogenfabrikken på Vemork.
Før kraftutbyggingen var Rjukan en liten plass
med noen få gårder. På førsten av 1900 tallet,
da Vemork og Rjukan ble planlagt, bevilget
Stortingen 2,5 ganger statsbudsjettet til dette
prosjektet, det sier litt om at de trodde på
prosjektet.
Vi tok farvel med guiden og vi gikk inn på Norsk
Industrimuseum for å se hva det kunne by på. Der
kunne vi følge utviklingen fra Rjukan var
”ingenting” til full kraftproduksjon som skulle
brukes til kunstgjødsleproduksjon. Tungtvann var
et biprodukt av selve produksjonen.
Vi alle satt igjen med en god følelse av
oppholder. Vel verdt turen. Til et strålende
vær.
Les gjerne mer om selve tungtvannsaksjonen her:
www.esmaforlag.no
Boka I sabotørenes fotspor er i salg nå! Les mer
på
www.esmaforlag.no
I Sabotørenes
fotspor
Kampen om tungtvannet...
...den 16. februar 1943 landet en gruppe unge
nordmenn på Hardangervidda, som var
spesialtrenet for oppdraget. De landet fem mil
fra sitt mål, og kom rett opp i et forrykende
uvær. Derfor tok det flere dager før den nye
gruppen på seks, "Gunnerside", kunne forenes med
"Swallow", som var unge Rjukan-gutter, godt
trent og kjent i terrenget.
Om kvelden 27. februar 1943 lå sabotørene klar i
Fjøsbudalen nord for fabrikk-anleggene på Vemork,
og begynte den farlige og slitsomme
nedstigningen. De forserte det ville juvet
nedenfor fabrikken, og klippet seg gjennom
porten til anlegget. Dekningspartiet gikk i
stilling, sprengnings-partiet gikk frem og
sprengladningene ble lagt. Ved eksplosjonene ble
høy-konsentrasjonsanlegget og store mengder
verdifullt tungtvann ødelagt. Tyskerne merket
ingenting før det hele var over. Da var gruppen
allerede på vei opp mot fjellet igjen. Snøen lå
dyp, og mørket senket seg. Det ble en strabasiøs
tur, men alle kom seg i sikkerhet.
Igjen ble gruppen delt. Sprengningspartiet
gikk fullt bevæpnet og i full uniform på ski fra
Rjukan over Numedal, Hallingdal, Valdres,
Gudbrandsdalen, Østerdalen og over til Sverige.
De øvrige spredte seg inn over Hardangervidda.
Tre tusen tyske omringet og finkjemmet vidda,
men ingen av sabotørene ble tatt...”
Teksten er lånt med tillatelse fra
Telemark Opplevelser.
GOD TUR!
